For ti år siden hadde vi kun kontaktlisten på telefonen vår til å indikere hvilke relasjoner vi hadde, og ikke minst til å kontakte vedkommende. Det gikk sport i å ha flest antall kontakter på mobiltelefonen. I dag har vi langt flere og relasjonene varierer – Fra plattform til plattform.

Facebook og LinkedIn gjort at relasjonsoversikten har endret seg drastisk, med mulighet for ytterligere informasjon enn kun et åttesifret nummer. Verdien av relasjonene vi tilknytter oss gjennom sosiale medier, #some, defineres som sosial kapital. Den amerikanske professoren Robert D. Putnam forklarer sosial kapital som ressurser den deltakende i nettverket kan dra nytte av¹. Den sosiale kapitalen består videre av tre komponenter:

• Tillit
• Nettverk
• Sivilt engasjement

Facebook ble opprettet som et nettverk for studenter, da det ble introdusert i 2007. I dag er det en plattform for å holde kontakten med alle typer relasjoner. Nære, mindre nære, formelle, uformelle, rubbel og bit. Ordet ”venner” har fått en ny betydning takket være Facebook. Der praten foregår enkelt og effektivt på direktemeldinger, hvor du kan se når, hvor og om den andre parten har lest beskjeden du har sendt, foregår LinkedIn på en mer formell måte. I motsetning til Facebook som består av angir du arbeidserfaring, kunnskap, interesser, evner og ferdigheter – med mål om å få neste drømmejobb. Felles for begge nettverkene er at de går under navnet social network system (SNS) og karakteriseres som egosentriske nettverk³. I et egosentrisk nettverk er det individet som står i sentrum og det sosiale mediet organiseres rundt enkeltmenneskets relasjoner, hvor man skaper sosialt kapital gjennom brobygging (bridging) og ved å knytte bånd (bonding)¹.

På LinkedIn knytter du kontakter, nasjonalt og internasjonalt, hvor du ikke nødvendigvis kjenner vedkommende. Relasjonen bygger på noe dere har felles, enten i form av bransje, bedrift, studie eller interessefelt. LinkedIn knytter bånd, svake og sterke, mellom homogene mennesker, og bygger broer mellom grupper og individer. Plattformen fungerer som en utvidet CV, hvor du har mulighet til å tilføye nye nøkkelkvalifikasjoner etterhvert som du tilegner deg mer kunnskap og erfaring.

Ved å utarbeide profilen din skikkelig og oppdatere den jevnlig, øker du sannsynligheten for at profilen din dukker opp hos sultne bedrifter på jakt etter arbeidskraft med din kompetanse.

 

What´s in it for me?

Hvem skal vi være venner med? Er det obligatorisk å være venn med sjefen på Facebook? Eller hva med kollegaene dine? I en amerikansk undersøkelse kom det frem at 55% av sjefene følte seg ukomfortable med å være venner med de ansatte på Facebook, mens bare 38% synes det var ok. I noen tilfeller har verken noen av partene et valg. I små butikkavdelinger blir det gjerne opprettet interne hemmelige grupper for kommunikasjon, hvor du i mange tilfeller må være venn med administrator av gruppen for å bli medlem. Du trenger likevel ikke gi vedkommende tilgang til alt du deler, ved å sortere bekjentskaper i grupper med begrenset informasjonstilgang. I andre tilfeller hvor partene har et valg, kan ditt endelige valg ha innvirkning på relasjonen i sin helhet. Derfor bør du tenke over om du bruker Facebook til privat eller jobbrelatert bruk. Uansett hva du bestemmer deg for, er det flere tips for etikette i sosiale nettverk du kan lene deg på:

• Bilde: Inkluder et godt bilde av deg selv for å skape troverdighet. Ekskluder tegneseriefigurer eller andre fiktive karakterer som ikke verifiserer deg som person. Bildet kan være casual, men sørg for at det er av god kvalitet
• Respektér veggen: Husk at alle du er venner med kan se statuser, kommentarer du poster, samt sider, videoer og bilder du liker. En sikker handling er å alltid benytte seg av e-post eller messenger for direkte kontakt.
• Personlig eller jobbrelatert: Om du inkluderer sjef og kolleger på Facebook, ha i minne hvilken type profil du har. Er den privat, så er den privat. Er den tilknyttet jobb, bør du opptre der etter. Usensurerte partybilder og treningsselfies bør derfor holdes til et privat medium.
• Fokusert: Bruker du Facebook som tidsfordriv i form av spill, tester og annet, bør du motstå fristelsen for å poste relaterte oppdateringer. Farmville og Candycrush er to av mange spillapplikasjoner gjennom Facebook som kan få tiden til å fly, men oppdateringene kan få relasjonene dine til å fly – på veggen! Unngå å bli karakterisert som en «spammer» eller i verste tilfelle: Unngå å bli «unfriended».
• Åpenhet – til en viss grad: Sosiale medier blir ofte omtalt som plattformer for soskinnshistorier og overflødig positivitet, og kanskje må vi bare godta det. Det kommer sjeldent noe godt ut av negative poster. Likevel er det flere som gang på gang går i baret ved å poste sladder- og frustrasjonsrelatert stoff i sosiale medier. Unngå å eksponere din frustrasjon for gale øyne. Tell til ti, skriv det på en lapp eller ta det opp med vedkommende. Husk: «What goes around, comes around!»
• Spør før du tagger: Det finnes flere lover og regler tilknyttet personvern og publisering av bilder på nett. Ånsverkloven § 45c sier: Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Bryter du loven står du ansvarlig for handlingen og kan i verstefall bli nødt til å betale erstatning. Spør alltid før du tagger og hold øye med hvilke bilder du selv blir tagget i. Det er mange som ikke er bevisst disse reglene. Ta kontroll over hvordan du fremstår i SOME.
• Et «nei» er et nei: Har du sendt en venneforespørsel som ikke er blitt godtatt, la det være med det. Ikke send en ny. Det trenger ikke bety at personen ikke liker deg, men at han/hun trolig er svært privat i sin bruk av Facebook og ønsker å holde det slik.

En positiv side ved å ha en Facebookrelasjon til sjefen eller for eksempel foreleseren din, er at du lett kan kontakte dem og vice versa. Det kan også bidra til å viske ut følelsen av hierarki. En venneforespørsel fra en overordnet eller kollega kan også skape et inkluderende arbeidsmiljø. Det oppstår da en tredje form for sosial kapital: Forbindelser (linking) mellom ledelsen og medarbeiderne¹. Ulempen er at du kan komme i skade for å eksponere deg på en negativ måte. Du ikke har kontroll på hvordan mottakerne i nettverket oppfatter budskapet ditt. Det finnes også ukontrollerbar informasjon som Facebook utleverer om oss, gjennom såkalte stedtjenester som viser tid, dato, steder og påloggingshistorikk.

If you wouldn’t want to read it on a billboard, don’t post it to your Facebook wall – or anyone else’s. – Robert Half

Derimot kan det se ut som vi slipper å ta stilling til spørsmålet i fremtiden. For å skille jobb og privatliv, har Facebook lanserte en ny version av det digitale nettverket. Facebook at work fungerer som en kommunikasjonsplattform på lik linje med den originale facebook vi er vant til. Bortsett fra at den kobler sammen kollegaer og arbeid. Facebook at work skal derimot ikke inneholde reklame ettersom tjenesten ikke samler inn brukerdata som kan skreddersy pop-up-annonser, derimot vil det koste penger for bedriften å bruke, skriver Wall Street Journal. Kommunikasjonen foregår via app og web. Dermed kan bruken av e-mail i forretningssammenheng få en hvileperiode om tjenesten slår an.

 

Digitale fotspor

En markedsførers mål er å nå ut til flest mulig mennesker på kortest mulig tid, ved å samtidig skape interesse og tillit. De må vite hvem du er og hvilke interesser du har slik at de kan segmentere publikummet for best resultat. Jo mer du tilpasser profilen din på nett, jo mer du deler og er aktiv på sosiale medier, jo lettere er det for en markedsfører å nå ut til deg. For eksempel ved hjelp av cookies. En cookie er et digitalt fotspor som lagres som en tekstfil. En såkalt tracking-cookie kan spore nettrafikken din når du besøker en side, og være til hjelp for en markedsfører og hans markedsundersøkelse.

En dyktig markedsfører bør ha kunnskap om det som kalles viral markedsføringKommunikasjonsrådgiver Thomas Olsson sammenligner viral markedsføring med hurtig og effektiv historiefortelling på nett, hvor du enkelt kan spore budskapet som sendes ut. Innholdet i budskapet bør være lettfattelig og spennende. Hemmeligheten er likevel å vite hvor du skal starte spredningen av budskapet, også kalt seeding. Gjennom nettverk, kjente blogger, og arrangerementer på nett, kan markedsføreren plante annonsen sin og samtidig skape en snarvei til høy nettverkseffekt. Nettverkseffekt oppstår når vi deler et budskap i nettverket vårt, også kalt ”word of mouth”. Målet for en nettverkseffekt er å øke trafikken i nettverket, ved at en alle-til-alle-modell skaper broer for økt oppmerksomhet og omtale². Er du fornøyd med et produkt eller en tjeneste er det enkelt å videreformidle det via eks facebook. Eller du kan simpelthen trykke ”like” på annonsen, og budskapet spres som ild i tørt gress.

Ingen liker spam. Derfor holder det ikke kun å vite om digital markedsførings store muligheter. Du må også kjenne publikummet ditt, deres interesser og hva de er opptatt av. Én og samme annonse vil ikke oppfattes likt for Randi på 57 år som for Isak på 25. Med Facebook og Googles algoritmer kan du i dag målrette budskapet ditt på detaljnivå, så vær bevisst hvordan du kan bruke verktøyene og samle inn så mye informasjon om kundene dine, for å spisse budskapet så mye som mulig. Ytterligere kundeinformasjon kan også hjelpe deg å personlifisere markedsføringen, enten innen e-handel, via e-post eller retargeting av annonser.

1. Putnam, Robert D. 2000. Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community. 1 utg. New York: Simon & Schuster

2. Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1.utg. Oslo: Cappelen Damm. Ebok-versjon

3. Aalen, Ida. 2013. En kort bok om sosiale medier. Ebok-versjon

• Business Etiquette: The new rules in a digital age, av Robert Half International