I dag var jeg så heldig å få delta på konferansen: Teknologi og fremtidens arbeidsmarked, i regi av Aftenposten som ble holdt på Folketeateret. En konferanse der flere kjente profiler holdt foredrag med sine synspunkt for fremtidige investeringer, viktige satsingsområder og tanker om fremtiden. Enkelte i salen mente det var gamle folk som snakket om fremtiden og refererte til Kodak, mens andre hyllet foredragsholderne og noterte flittig under konferansen.

Det ene eller det andre, så var det nok en sum av begge deler. Det ble iallefall twitret ivrig under #aptech. Norge er i en skippertaksituasjon som krever omstilling. Det er skremmende at vi for eksempel først nå har fått øynene opp for delingsøkonomien og dens ”trusler”. Og som vi vet – angrep er det beste forsvar. Plutselig satt både den norske hotell- og taxinæringen med hendene i fanget, og angrep både Über og Airbnb før de spurte seg selv: Hva i alle dager skal vi gjøre nå?

Torgeir Waterhouse refererte til den teknologiske utviklingen: «Ting går fort hvis du ikke følger med!» Han eksemplifiserte det med femtiåringen som plutselig våknet en dag med dårlig kondisjon. Femtiåringen fikk panikk og måtte begynne å trene. Men la oss være realistiske: Han fikk dog ikke den dårlige kondisen mellom årgang 49 og 50, gjorde han vel?

Disruptive innovasjoner

Ordet ”disruptiv” burde være allmenn kjent i en teknologisk mediebransje, så vel som i politikken og ellers i næringslivet. Likevel ble det introdusert som et nytt og ukjent begrep under konferansen. Ordet ble forøvrig oppfunnet i 1995 av forsker og forfatter Clayton Christensen, som refererer til en nyskaping som går inn og forstyrrer det allerede eksisterende markedet. Ta Nintendo Wii for eksempel. En nok så dårlig spillkonsoll teknisk og ytelsesmessig sett i forhold til Play Station og Xbox. Likevel nådde de nye kundesegment og revolusjonerte spillverden med sin motion plus: Eldre brukte den nye spillkonsollen som digital sudoku for hukommelsestrening og lett aktivitet, mens de yngste lærte alfabetet innimellom Super Mario. Og den var billigere, i likhet med delingsøkonomiens tjenester.

Ord som gikk igjen var ”endring” og ”omstilling”, ”kunnskap” og ”kompetanse”. Det ble etter hvert et stort fokus på utdanning som det essensielle feltet for omstilling. Hvordan skal vi respondere på fremtidens arbeidsmarked? Hvordan kan jeg sikre meg jobb i fremtiden når mange jobber overtas av roboter? Er det sant det de sier om at innen fem år så er utdanningen din utdatert?

Diego MacKee sa: Vi skal ikke bli digitale eksperter, men vi skal lære oss å forstå landskapet man opererer i. Det betyr ikke at vi alle skal bli ingeniører eller programmerere, men det betyr at alle må opparbeide seg en viss forståelse for det digitale landskapet som i dag dominerer mesteparten av det tidligere analoge.

Digitaliseringen er ikke ny, ei heller datamaskinen/laptopen/macen – kjært barn har mange navn. Mitt årskull lærte touchmetoden allerede i 4.klasse på barneskolen. Likevel sitter norske universitetsstudenter i 2016 og skriver eksamen på papir ved endt semester. Hvis kjernen i å mestre den hurtigutviklede teknologien ligger i kunnskap og utdanning hvorfor sitter vi fortsatt den dag i dag med kulepenn og selvkopierende papir?

Hvis kjernen i å mestre den hurtigutviklede teknologien ligger i kunnskap og utdanning hvorfor sitter vi fortsatt den dag i dag med kulepenn og selvkopierende papir?

Unge gründerspirer tar opp kampen

I forrige uke skrev Dagens Næringsliv om 17-åringene som hadde tatt opp kampen med den norske læringsplattformen Itslearning. De var lei av hvordan den fungerte på, og tok saken i egne hender med Ediphy, som legger opp til å forenkle digital læring. Ediphy har fått støtte av Microsoft og går en lys fremtid i møte.

I innovasjonslitteraturen snakker vi om ulike typer innenfor adapsjon av nye teknologier:

Til tross for at Gahr Støre omtalte Norge som verdens mest digitaliserte samfunn, tør jeg påstå at vi som teknologisk nasjon havner et sted mellom kategorien ”late majority” og ”laggards”. Det går rett og slett for tregt fordi vi ikke følger med og satser på det nyeste av teknologi og trender. Hvor lang tid går det før majoriteten har kjennskap til IoT, Internet of Things, som lenge har vært omtalt som ”the next big thing” i USA? Anita Krohn Traaseth var dønn ærlig og satte lys på verdens mest digitale samfunns manglende fokus på big data. ”Vi er gode på Facebook og Google, men hvor blir det av Big Data og kunstig intelligens?”

Steve Wozniak

Steve Wozniak, en av grunnleggerne av Apple, var sistemann ut på scenen under Aftenpostens konferanse. Han fortalte om studietiden som ingeniør, hvordan han var som person, hvordan han var genuint opptatt av programmering og hvordan han aldri ga slipp på humoren. Det satt nok mange i salen som skulle ønske at de kunne byttet liv med ham. Tenk for et geni! Tenk for en suksess!

Men det som gjennomsyrer Steve Wozniak var lekenheten og nysgjerrigheten. Han var så ivrig i å fortelle historier at konferansieren ikke en gang rakk å stille spørsmål. Han fortalte hvordan han virkelig brant etter å gjøre ting bedre. Hvordan han satt i timesvis for å forstå hvordan man kunne sette $1 chipper sammen til en personal computer. Og hvordan han elsket oppstartsbedrifter der nye ideer møtte andre nye ideer og akkumulerte til å bli noe helt unikt, og at det gjorde at han aldri kunne jobbet i en stor organisasjon som Apple.

I fremtidens arbeidsmarked vil det være enda flere sjeler der ute med trang til ågjøre ting bedre/ mer effektivt/ mer produktivt /mer overlegent. De såkalte entreprenørene og innovatørene. Steve Wozniak og gutta bak Ediphy, det er slike hoder som driver teknologien fremover. Det vil være fokus på kunnskapsmedarbeideren, der kunnskap er synonymt med kontinuerlig læring. Det hevdes at fremtidens arbeidsmarked vil preges av freelancere, noe som setter enda høyere krav til kunnskap og kompetanse.
Generelt vil det være alfa omega å være åpen, nysgjerrig og lærevillig for å tilegne seg ny kunnskap. Å være villig til å endre gamle mønstre samtidig som du følger med i tiden. For verden var faktisk ikke bedre før. Først når du har lært den denne evnen, kan du tre inn i det digitale landskapet som #digitalnative der vi alle hører hjemme.

Jeg er ikke redd for ny teknologi. Jeg er redd for gammel teknologi! – Jonas Gahr Støre

 

(fremhevet bilde: skjermdump fra https://twitter.com/zacma)